Samer utestenges fra Kirkerådet
SAMISK REPRESENTASJON: Sett fra mitt ståsted vil en overgang fra to til ingen samiske representanter i Kirkerådet knapt være til å leve med.
SAMISK: Rolf Steffensen mener det er uholdbart med et kirkeråd uten samisk representasjon.
Caroline Teinum
Torsdag møttes det nye Kirkemøtet i Trondheim. Noe av det viktigste som skal på Kirkemøtet, er å velge nytt kirkeråd.
I august i fjor vedtok det forrige Kirkemøtet nye regler for valg av nettopp Kirkerådet, det øverste og viktigste ledelsesorganet i Den norske kirke. Det mest interessante med de nye reglene er åpningen for å gjøre såkalte avtalevalg. Det betyr at det kan inngås en forhåndsavtale mellom de ulike partigrupperingene. I realiteten gjør det selve valget på Kirkemøtet til en ren formalitet. Bakgrunnen er naturligvis de siste års framvekst av kirkepolitiske partier.
Mens man før kun opererte med én liste med frittstående kandidater i hvert bispedømme nominert av en nominasjonskomite, har vi nå i tillegg fått tre landsdekkende partier som i direkte valg har kjempet om de syv leke plassene i hvert bispedømmeråd. På Kirkemøtet skal de samme partiene kjempe om de 13 leke plassene i Kirkerådet. Hensikten med avtalevalg er naturligvis å sikre at partiene får inn sine mest profilerte lederkandidater og andre fremtredende talspersoner i Kirkerådet, helt uavhengig av hvor de bor og uavhengig av den tilliten de må ha fått i sine respektive bispedømmer.
