Samboerskap, hva er poenget?
Jeg har alltid sett på samboerskap som en pinglete og lite kristelig samlivsform. Det betyr ikke at samboere ikke kan ha gode kvaliteter, det kan sikkert være mange grunner til at mange velger denne samlivsformen for kortere eller lengre tid. En hensikt med å skrive dette, er å samle en del lenker med juridiske, historiske og kristne kilders ord om samboerskap på et sted, som ved å lenke til dette debattinnlegget kan deles som ei enkeltlenke. Men jeg skriver et større innlegg sjøl òg da........Lenkene er nederst i innlegget.
Innføringa av samboerskap som en stadig vanligere samlivsform, er blant de sterkeste norm-oppløsende samfunnstrekka gjennom de siste 50 år. Det har blitt så vanlig at det er litt som med alkoholpress; Det er ofte de som går inn i ekteskapet uten forutgående samboerskap, som blir avkrevd forklaring av omverdenen.
Som en godt voksen bekjent fikk som reaksjon da vedkommende sa til en kollega at ho skulle gifte seg snart. "Oj, jeg visste ikke at du var samboer en gang, jeg" Så vanlig har det tydeligvis blitt, spesielt blant folk uten kirketilknytning.
