Riksadvokaten og ansvaret for forfulgte grupperinger

Politiet har hatt en sterk, om ikke klartenkt, tilstedeværelse i debatten. Riksadvokatens høringssvar kom derfor som en overraskelse, for mens politidirektoratet, politiets fellesforbund, og narkotikapolitiforeningen (NNPF) er mer interessert i maktmidler enn fornuft, bærer dette innspillet bud om en instans som ser hva som er på gang. Det vitner om et embetsverk som har forberedt seg på paradigmeskiftet som kommer, og som derfor allierer seg med menneskerettstenking og solide rettsstatsprinsipper.

Som riksadvokaten selv sier: «Strafferetten må utvikles i lys av samfunnsutviklingen for øvrig. Rettshistorien gir flere eksempler på bruk av straff som, bedømt ut fra nåtidens forhold og verdivurderinger, er vanskelige å forstå». Og selv om riksadvokaten ennå ikke finner «grunnlag for å felle en slik dom over den gjeldende kriminalisering av egen bruk og besittelse av narkotika», blir det i lengden for dumt å fengsle folk opp til 21 år for virksomhet som er lovlig regulert i land vi kan sammenligne oss med.

Det gir rett og slett ingen mening at staten planlegger et regime hvor brukere skal kunne kjøpe av gangstere på Akerselva, men ikke kvalitetssikrede varer i amerikanske butikker, eller dyrke selv. Det gir heller ingen mening å fortsette folkeforfølgelse etter at premissene er tilbakevist. Og på grunnlag av den samme prinsipielle tenkningen som riksadvokaten selv legger til grunn, har organisasjoner på rusfeltet kontaktet riksadvokaten og bedt om en videre avklaring av rettighetsbildet til de forfulgte.