Religion og politikk i et sekulært samfunn

Dagen etterspør hvordan forholdet mellom religion og politikk bør være i et sekulært samfunn. Bør kristne bekymre seg når KrF fjerner bekjennelsesparagrafen? Er løsningen å danne nye, mer "konservative" parti? Hvor fremtredende bør politikernes personlige tro være i det offentlige rom? En metadebatt rundt disse spørsmålene er viktig og kan forhåpentligvis også være klargjørende. Men før vi adresserer slike spørsmål, er det nyttig å avklare hva vi mener med at Norge i dag er et sekulært samfunn.

Religionssosiologien måler sekularitet i forhold til folks religiøse praksis. Hvor ofte folk deltar på gudstjenester i kirker, templer el moskeer, er en måte å måle dette på. Når man hører beklagelser fra kristne om at Norge er blitt for sekulært menes det gjerne at færre går i kirken og bekjenner en kristen tro, og dermed blir vi mer "verdslig" som folk.

Når stater beskrives som sekulære betyr det ganske enkelt at stat og religion holdes adskilt. Disse to formene for sekularitet er uavhengig av hverandre. Et eksempel er USA, hvor stat og kirke er adskilt, men den religiøse praksisen er høyere der enn i noe annet vestlig land.