Reformasjonen og den vitenskapelige revolusjon

I år har vi feiret 500-årsjubileet for reformasjonen som ifølge overleveringen ble innledet da Martin Luther naglet sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Reformasjonen fikk vidtrekkende politiske, sosiale og kulturelle følger som har vært belyst i avisartikler, bokutgivelser og møter i løpet av jubileet. Et viktig tema som så vidt jeg vet ikke har vært berørt, er den mulige betydningen reformasjonen fikk for den vitenskapelige revolusjon som skjedde i det samme tidsrommet. Selv ikke ved Det norske videnskaps-akademis eget seminar i høst om reformasjonens konsekvenser stod dette temaet på programmet.

Var reformasjonen en viktig faktor, om enn ikke den eneste, bak den vitenskapelige revolusjon som så grunnleggende har endret vår verden i de siste 500 år? Denne hypotesen ble første gang fremsatt i 1938 av den fremstående vitenskapssosiologen Robert Merton. Han hevdet at sentrale trekk ved protestantisk teologi og etikk klart begunstiget den empiriske, eksperimentelle naturforskningen som preget den vitenskapelige revolusjon. Merton videreførte egentlig Max Webers velkjente teori om protestantismens rolle for utviklingen av den moderne kapitalisme og anvendte den på vitenskapen.

Historikerne har diskutert den såkalte Merton-tesen i en årrekke, uten at noen egentlig konsensus er oppnådd. For vel en måned siden kom en ny artikkel om temaet i ”Nature”, et av verdens ledende vitenskapstidsskrifter. Forfatteren, en engelsk historiker, forkaster bastant Mertons syn. Den vitenskapelige revolusjon ville ifølge forfatteren ha kommet også uten noen reformasjon - ja, kanskje reformasjonen sogar hemmet den vitenskapelige utviklingen, siden den katolske kirke svarte på reformasjonen ved å innskjerpe sine doktriner.