Politikeren med hånden på hjertet og på Bibelen.

En symbolsk handling, ja vel. Men, men like fullt, en forpliktende og betydningsfull politisk-tros- handling. En handling der verdens mektigste mann i realiteten, med Guds hjelp, forplikter seg til troskap mot sitt land og folk, på bibelsk grunnlag. Bibelen blir på sett og vis symbolet på troskapsbåndet mellom presidenten, politikken, og en åndelig øvrighet.

Det kan sies mye vondt og nedslående om amerikansk politikk, og om amerikanske politikere for tiden. Og det sies det også, til gangs, Noe positivt og verdifullt bør man derfor kanskje, fra tid til annen fremheve ? For eksempel, noe verdifullt om deres forhold til troens plass i moral-politikken.

Når man bivåner den storslagne innsettelses-seremonien av en president i verdens mektigste demokrati, må det kunne være plass til beundring og respekt. For på tross av splittelse og sosial urettferdighet viser USA gjennom mange av sine konstitusjonelle tradisjoner, en dyp respekt for, og sin trofasthet til troen, og til den åndelige øvrigheten. Troen på en allmektighet mye større enn dem selv, - større enn mennesket selv. Ja, til og med større enn menneskeskapte ideologier og partiprogram. Og derfor, med en slags eksistensiell ydmykhet og fortvilelse over egen utilstrekkelighet, søker denne store nasjonen hjelp og støtte, hos en allmakt som man tror befinner seg et sted de ikke vet noe om, men som de likevel velger å tro på. Og håpe på hjelp fra.