På tide med kulturboikott av Israel
KULTURUTVEKSLING: Når nye rapporter beskriver Israels politikk som apartheid, har kulturinstitusjoner, kunstnere og artister et moralsk ansvar for ikke å gi regimet legitimitet.
KULTURBOIKOTT: – Hvorfor skal ting forholde seg annerledes når det gjelder Israel? spør ni artister, som mener samarbeid med israelske kulturaktører bør stoppe på lik linje med russisk kultursamarbeid. Øverst fra venstre: Nils Petter Molvær, Marhte Valle, Øystein Greni, Nosizwe Baqwa, Magdi Omar og Erik Hillestad.
NTB
«When the facts change, so must our minds.» Sitatet stammer fra Michael Lynk, FNs spesialrapportør for Palestina. 24. mars i år la han fram sin rapport om menneskerettssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene.
Apartheid-politikk
Lynk beskriver hvordan han startet sitt arbeid basert på at Israels okkupasjon av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza var nettopp en okkupasjon – midlertidig i sin natur. Israels massive utbygging av bosettinger i de okkuperte områdene (i seg selv en krigsforbrytelse i henhold til folkeretten), bygging av etnisk segregert infrastruktur, samt hyppige utsagn fra israelske politikere om at alt land er staten Israel, gjorde det etter hvert klart for Lynk at virkeligheten var annerledes. Virkeligheten er ikke en okkupasjon, men en folkerettslig annektering, der palestinerne er underlagt apartheid-lover.
Bestill abonnement her
KJØP
