Vi gjenopplever for tiden debattene som gjennom tidligere år har forekommet i norsk presse. Både i 1930-40-50- og 60-årene har der vært diskutert for og mot elektroniske orgler og Hammond-orgler i kirker. Nå er det ikke elektroniske orgler i ordets rette betydning som diskuteres, men vår tids digitale orgler kontra pipeorgler. Terje Haugom hadde nylig et svært informerende innlegg her, veldokumentert og faglig godt skrevet.
Det er vel neppe noen som helst tvil om at å restaurere pipeorgler er svært kostbart – i mange tilfeller like dyrt som å anskaffe nytt. Og da snakker man som regel om mangfoldige millioner kroner – hovedsakelig for å tilfredsstille organister som har fått det for seg at pipeløse orgler er et bedrag. Betegnelsen orgel sier ikke noe om hvordan et orgel skal virke/drives. Ordet betyr nemlig verktøy eller redskap! Dagens digitale orgler har ikke egenklang – det man hører fra et digitalt orgel er jo klanger/registre fra pipeorgler som er spilt over og som da blir gjengitt – ikke imitert som i tidligere elektroniske orgler.
Så klangen i et digitalt orgel er ekte. Det er udiskutabelt. Og enhver kirke må vel også tenke både plass, vedlikehold og pris. Digitale orgler koster en brøkdel av et tilsvarende pipeorgel og har endatil langt flere registreringsmuligheter. Levetiden vet man enda ikke med sikkerhet, da det første digitale orgel kom så sent som i 1971 fra Allen Organ Company i USA.
Bestill abonnement her
KJØP
