Ord over grind: Tro, tenkning og samtaler

"En samtale består ingenlunde i, at de samtalende skiftende meddeler hinanden de tanker og oplevelser de hver for seg har. men de samtalende taler nettopp sammen - hver med henblikk på den andens svar; såvel som hver svarer med henblikk på hva den andre har sagt. En genuin samtale består derfor overhodet ikke i en skiftende ført monolog; for jeg kan ikke tale med den andre blot ved å tale til ham og vise versa. Og det på den måte at den ene alltid henvender seg til den andre for hans svars skyld."

(Sitat: Knud E. Løgstrup)

Å bedrive aktiv lytting og sansning er ikke alltid like lett. Noen ganger står tanker og ´yndlingsideer´ med godt innøvde formuerlinger i veien. Å følge Verdidebatt er ikke bare en ubetinget inspirasjon og fordring til ettertanke. Enkelte ganger virker det som om noen er mer opptatt av å illustrere hvor rett og sant de tenker i motsetning til den man mer eller mindre dannet tar avstand fra og hamrer løs på. Visse deltagere argumenterer for sine egne synspunkter på en riktig nok smart og skarp måte, men er tidvis både ufine og arrogante. Men er man sikker i sin tenkning og hvordan man vil begrunne den, så burde det vel være unødvendig å bruke den åndelige fattigmanns billige og primitive knep?