Opplysningstiden som blindvei

Opplysningstidens ideer greier seg ikke på egenhånd, men må suppleres.

Publisert Sist oppdatert

Professor Einar Thomassen skriver at «Opplysningstidens ideer ble oppfattet som en trussel av Kirken, både den gang og lenge etterpå» (Vårt Land, 12. september). Dette påkaller noen kommentarer.

De universale menneskerettigheter er en arv fra opplysningen. De ble først vedtatt i Frankrike i 1789. Men deres virk-ningshistorie er oppsiktsvekkende. De ble ikke etterlevd – heller ikke av dem som hadde vedtatt dem. Giljotinen ble flittig brukt under den franske revolusjon.

Tvungen sterilisering. Går vi lenger frem i tiden, ser vi at vestens førende ­liberale demokrati, USA, som har sine ­ideologiske røtter i opplysningen, legitimerte (ved en høyesterettsdom i 1927) tvungen sterilisering av kvinner med mentale handikapp. På denne tiden blomstret eugenikken. Sterilisering skulle tjene en rekke «gode formål» – også demokratiet (?!).

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP