Omskåret

Jeg bestemte meg i begynnelsen av tredveårene for å bli omskåret, etter mange år med plager og irritasjon over en forhud som var ubehagelig trang, men som jeg likevel hadde så mye av at det også var veldig vanskelig å bruke kondom.

Operasjonen og de påfølgende dagene var det mest smertefulle jeg har opplevd i hele mitt liv, og jeg hadde tidligere opplevd isjassmerter så sterke at jeg måtte urinere på gulvet foran toalettet fordi jeg, etter å ha brukt en halvtime på å komme meg de fem metrene fra kjøkkenet til badet, ikke klarte hverken å holde meg lengre eller å gå de siste to metrene fram til toalettet. Jeg har også fått en finger med åpen nerveskade, etter en kuttskade, sydd uten fungerende lokalbedøvelse. Det jeg vil fram til er at jeg vet hva smerter er. Jeg har opplevd sterkere smerte enn de jeg opplevde med omskjæring, men da støtvis og forbigående. Av smerter vedvarende i mer enn 5-10 sekunder, er omskjæringen min den klart verste.

Når man omskjæres, blir først penis vasket grundig med et vått stoffmateriale som gjør glanslegemet veldig ømt og sårt. Så får man to lokalbedøvelser i den allerede vonde glansen. Såvidt jeg vet er det vanlig å omskjære babyer uten bedøvelse. Kanskje det går fortere å gjøre på en baby enn en voksen mann, men jeg klarer ikke engang å tenke på å gjennomgå den operasjonen uten bedøvelse. Å utsette et nyfødt barn for et slikt traume er noe jeg ikke kan skjønne at en moderne, opplyst forelder kan få seg til å gjøre mot noe barn, langt mindre sitt eget, men det føyer seg inn i en lang rekke eksempler på mitt fremste ankepunkt mot religion: Det får ellers moralske og empatiske mennesker til å gjøre forferdelige ting uten hverken anger eller blygsel.