Jeg er vred! I en halvgammel Vårt Land leste jeg et innlegg av en som var så lei av avisens skjeve vinkling av klimasaken – at man ga altfor liten plass til de såkalte klimarealistenes versjon. Noe av det beste ved Vårt Land synes jeg, er nettopp at de på en utholdende og kreativ måte har løftet fram alvoret i klimaendringene og miljøsaken, også når det ikke har vært trendy i andre medier. Dette er nemlig alvor.
Hva skal til for å være overbevisende? I hvilke andre sammenhenger ville man betvile tusenvis av forskeres årelange arbeid – når de til og med hevder å komme med forsiktige anslag? Og man samtidig har utallige ”klimavitner” – mennesker som lever av og nær naturen i utsatte områder, og som forteller om endringer som gir katastrofale følger i deres allerede harde kamp for å overleve: Økt antall flommer, lengre tørkeperioder, mer utforutsigbart vær generelt, stigning av havnivå osv.
Jeg synes det er utrolig arrogant å kalle seg ”klimarealister” med det utgangspunktet og den agendaen man tydeligvis har. Ellers i verden handler det å være realistisk om å forholde seg til grundig forskningsarbeid, og de erfaringer og konsekvenser man faktisk sporer i virkeligheten, - og være føre var der det er behov for det. Men det gjelder kanskje bare hvis det er til beste for en selv? Så vidt jeg har sett, er det ingen ”klimarealister” som har uttalt seg, som bor i ørkenområder i Afrika, eller på en øy som holder på å forsvinne i havet?
Bestill abonnement her
KJØP
