Oljefondet – en kullversting
KULL: I 2015 vedtok Stortinget at Oljefondet skulle ekskludere kullselskaper. Likevel eier vi fortsatt 112 milliarder kroner i selskaper som utvider sin kullvirksomhet. Hvordan er det mulig?
– Fremfor å kaste bort viktige ressurser på å overbevise selskaper som ekspanderer kullvirksomheten om å omstille, bør fondet fokusere på de selskapene som faktisk har forstått risikoen, skriver innsenderen. Bildet viser et kullkraftverk i Nanjing i Øst-Kina.
NTB
Trodde du at vår felles sparegris, Oljefondet, var kullfritt? Da må du tro igjen. Fondet, som formelt heter Statens Pensjonsfond Utland, har riktignok retningslinjer som sier at de ikke skal investere i kullselskaper, men det som en gang var gullstandarden for ansvarlig selskapsdrift har i dag blitt en internasjonal sinke. Mens fondet fortsatt har 112 milliarder investert i selskaper som utvider sin kullvirksomhet, har nesten 90 institusjonelle investorer rundt omkring i verden vedtatt å utelukke slike selskaper fra sine porteføljer.
Ingen må forledes til å tro at noen av disse investorene aktivistiske. De styrer fra det samme forvalteransvaret som Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet, har for det norske folk: å sikre mest mulig avkastning. Samtidig anerkjenner de at klimaendringene utgjør en enorm finansiell risiko, og at den risikoen er spesielt stor hos selskaper som ikke viser tegn til endring. Når det å påvirke innenfra ikke gir resultater gjør de derfor det de må for å begrense risikoen: de selger seg ut.
Når følger NBIM etter?
