Olavsfestdagene har aldri vært viktigere

Olavsfestdagene har et samfunnsoppdrag som skiller seg fra alle andre festivaler i Norge. Et oppdrag som er knyttet til et sted og en historie som er av stor betydning for landet vårt. Ingen andre eksisterende festivaler kan overta denne viktige rollen.

Dette faktum har regjeringen valgt å se helt bort ifra i sitt forslag til statsbudsjett. Den gamle støt-teordningen for festivaler skrotes uten at man tar hensyn til festivalenes svært ulike oppdrag, deres forankring til sted, deres grad av unikhet – en festival er en festival, ferdig med det. Bortsett fra to festivaler – Festspillene i Bergen og Harstad – som fortsatt får beholde sine priviligerte plasser på statsbudsjettet med den oppsiktsvekkende begrunnelsen at disse to festivalene «har ei bredde i kunstnarlege uttrykk som står i en særstilling» sammenlignet med de andre festivalene i landet. Det er altså ikke sant!

Festspillene i Nord-Norge hadde 25.000 besøkende i år, ifølge Harstad Tidende (1/7-15). Hvor mange av dem som løste billett er uklart. Olavsfestdagene solgte godt over 30.000 billetter, med kjøpere fra hele 15 ulike land. I tillegg hadde vi rundt 160.000 besøkende til festivalen., inkludert populære gratisarrangement som Historisk Marked, som har en rekke verbale og musikalske arrangement og er en festival i festivalen. Festivalens hovedsatsning for debatt og refleksjon – møteserien Vestfrontmøtet – trakk nesten 4.000 personer, med tema som «Midtøsten – verdens knute» og «Kan vi stole på Bibelen?».