‘Olav den bortglemtes’ ettermæle i nytt lys
TUSENÅRSJUBILEET: Tiden er nå inne til å gi Olav Engelbrektsson den status han fortjener, enten i form av et fysisk minnesmerke eller en offisiell markering, også her hjemme.
STEINVIKHOLMEN: «Lite er igjen av den borgen erkebiskop Olav bygget i Åsenfjorden nær Trondheim» skriver innsenderen.
Dag Johan Beek
Erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans kamp for norsk selvstendighet og Den katolske kirke har levd et liv norgeshistorien skyggedal etter reformasjonens innførelse i 1537. I tiden fram mot 2030 er det rom og mulighet for å endre på dette, og også gi ham et fysisk minnesmerke.
Det vil neppe mangle på nasjonal og kirkelig symbolikk og historiske markeringer når kristningsverket på Stiklestad skal markeres i 2030. Feiringen var storslått ved nihundreårsjubileet i 1930, og medførte en endelig restaurasjon og anerkjennelse av Olav (den helllige) Haraldssons kristning av Norge i 1030.
Vel fem hundre år senere sto en annen Olav også i spissen for en tilsynelatende håpløs kamp. Riksrådsleder og den katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson (ca. 1480-1538) ønsket likeverdighet og medbestemmelserett i unionen mellom Danmark og Norge, uten hell. I 1537 led han og hans politikk nederlag overfor den danske kong Christian 3., som benyttet muligheten til å innføre Luthers lære, og gjøre Norge til et lydrike under kongemakten.
