Norge kan ikke få diktere kinesisk menneskerettighetspolitikk
Ikke offisiell mottakelse av Dalai Lama kan være et riktig skritt i forsoningen mellom Kina og Norge. Dette bør følges opp med at Thorbjørn Jagland trer ut av Nobelkomiteen og at Norge respekterer rettskraftige avgjørelser fra kinesiske domstoler.
Kristin Clemet skrev i Dalai Lama og den norske (senti)mentaliteten (20.5.14): «Kina kan ikke få diktere norsk menneskerettighetspolitikk. Det synes som Clemet helt har glemt årsakene til den kinesiske reaksjonen. Det var Nobelkomiteens leder og Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, som ved utdelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010 forsøkte å «diktere kinesisk menneskerettighetspolitikk».
Den tidligere kinesiske ambasadør for Norge, Tang Guoqiang, skrev i kronikken Det er bare trist (Nye Meninger 9.11.10): «Den norske nobelkomiteens beslutning om å gi årets Nobels fredspris til Liu Xiaobo er feilslått, fordi Liu er funnet skyldig i å bryte paragraf 105 i Kinas straffelov. Gjennom sitt valg har Nobelkomiteen vist ringeakt for Kinas juridiske suverenitet og hvor lite den forstår av landet mitt». En talskvinne fra det kinesiske utenriksdepartementet, Jiang Yu, slo fast at prisen er en «støtte til kriminalitet i Kina, en skamløs provokasjon og en innblanding i landets suverenitet», jf Mener Kina overreagerer (Dagsavisen 2.12.10).
Det kinesiske rettssystemet er ikke helt ulikt vårt eget. De har en egen Grunnlov og lover og regler som som gjør rettssystemet forutsigbart for befolkningen. Riktignok vekter de kinesiske myndigheter menneskerettigheter etter konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter noe forskjellig enn man gjør i Vesten. Men det må ligge innenfor Kinas styringsrett å selv få bestemme om de vil prioritere menneskerettigheter som arbeid (art. 6), sosial trygghet (art. 9) brød (art. 11) , helse (art. 12) og skole (art. 13 og 14), framfor ubegrenset ytrings- og demonstrasjonsfrihet (art. 19 og 21). Liu Xiaobo hadde egen forsvarer og det er intet som tyder på at han ikke ble dømt i overenstemmelse med de lover og regler som var gjeldende på de tidspunkter han forbrøt seg mot disse, jf mitt innlegg Thorbjørn Jagland og Trond Giske be Kina om unnskyldning! (Nye Meninger 27.11.12).
