Norge er nådeløs mot sårbare
ASYL: Norge utmerker seg i europeisk målestokk med å sette til side humanitære forpliktelser overfor sårbare personer.
INNVANDRING: Norge har lenge ønsket å framstille seg som et land som knesetter humanitære verdier, internasjonale rettigheter og for særlig å ha et barneperspektiv også i innvandringssaker. Bildet stemmer ikke med realiteten, mener Hilde Lidén. Illustrasjonsfoto av en anonym mindreårig asylsøker.
Tore Meek
I motsetning til andre land i Europa bruker Norge i liten grad humanitært skjønn når de vurderer opphold til sårbare asylsøkere. Dette gjelder for eksempel afghanere som har konvertert til kristendommen. Et annet eksempel er enslige mindreårige asylsøkere som får midlertidig opphold, men må ut av landet så snart de blir 18 år. I land som for eksempel Sverige, Tyskland og Italia vil de som fyller 18 år kunne søke opphold på annet grunnlag om de er under utdanning eller i arbeid.
Gutten som konverterte
Et eksempel: I en asylsak jeg kjenner godt til gjennom et forskningsprosjekt om sårbare asylsøkere, kom en ung afghansk gutt, tilhørende hazara-minoriteten, til Norge sommeren 2015. Han var da 15 år, men ble under registreringen hos politiet vurdert til å være over 18 år, og plassert på et mottak for voksne. Han var utilpass, holdt seg for seg selv og ble tatt ekstra vare på av personalet. Tilfeldig ble han av en ansatt introdusert for en kristen karismatisk menighet, og møtet gjorde et dypt inntrykk, og han ble frelst.
