NORADs feilvurdering av Caritas
UTENRIKS: Trosbaserte aktører er viktige strategiske partnere for Norge. De samler og har støtte fra mennesker på tvers av meninger og nasjonale grenser. De nyter tillit fordi de er troverdige, og har tilgang til verdensomspennende nettverk. De gir Norge mulighet til å spille på mange strenger i arbeidet for å oppfylle våre humanitære ambisjoner.
– I år bestemte NORAD at Norge ikke lenger skal ha et strategisk partnerskap med Caritas. Grunnen er visstnok at organisasjonen er for liten i Norge, skriver Trond Bakkevig. På bildet: Caritas Mongo bistår flyktninger fra Sudan på grensen til Chad. (Foto: Caritas Mongo)
Det er krevende tider for de av oss som tror på dialog. Skrevne og uskrevne regler for utøvelsen av diplomati brytes, og makt ser ut til å trumfe folkeretten.
Et trekk i dette bildet er at humanitær bistand rammes hardt. Ett av de mest dramatiske utslagene av dette, er det brå og brutale angrepet på den største, statlige bistandsorganisasjonen i verden, USAID. Det har ført til kutt i bsitand som resulterer i enorme lidelser for millioner av mennesker. Også europeiske land har redusert sin bistand, angivelig for å prioritere egne behov.
Flere av verdens store humanitære bevegelser har kirkelig forankring. Blant trosbaserte bevegelser er Caritas den største, ganske enkelt fordi den er knyttet til verdens største, organiserte trossamfunn. Den katolske kirke finnes i praktisk talt hvert eneste verdenshjørne. Det gjør at Caritas-bevegelsen har stor tyngde, når det gjelder humanitær bistand og utviklingsarbeid.
