Non-verbal kommunikasjon
I arbeid med mennesker som har Cerebral Parese er det godt å kunne uttrykke seg tydelig. For å oppnå tillit og trygghet hjelper det non-verbale språket til. Nærhet, åpenhet, toleranse, forståelse og innsikt gir bedre kommunikasjon.
Tid og rom. Hvis evnen til å yttrykke seg verbalt er sviktende kan den fysiske kroppen gi sterke signaler om angst, uro, usikkerhet og redsel. I et forsøk på å dempe situasjonen er måten man griper an med på å øke forståelsen hos begge. Spasmer kan virke meningsløse, men er det ikke. Smerter kan være en stor utfordring for de med CP som ikke kan gå. Hensikten med kommunikasjon er å lette forholdene for hverandre. Hvis den ene tror og den andre vet kan det oppstå misforståelser.
Relasjoner. Å bli kjent med andre krever vilje og aktiv lytting. Den rørlige kroppen viser med hele seg engasjement og håp. Man trenger ikke si det. Språkbarrierer er ikke så vanskelig som man tenker seg hvis evnen til å se den andre virker. God kommunikasjon gir bedre helse og bedre hverdag for alle som bruker hele kroppen i et forsøk på å oppnå kontakt. Jantelov, hersketeknikker, sarkasmer, mobbing og andre nedlatende holdninger gir en følelse av avmakt og er eksempler på ikke- godkjente samtaleformer. Den verbale språkføringen har ingen forrang, selv om mange tenker det. Å snakke gjennom andre er ingen god løsning. Man snakker med, ikke til andre mennesker. Respekt, å se igjen, er vesentlig for å oppnå verdighet i komunikasjonen. Det har alle krav på og rett til. Ingen viser så mye omsorg og omtanke for hverandre som mennesker med utfordringer. Det er virkelig et tankekors i en kynisk verden. I møte med helsetjenesten gir det store goder for de som møter kompetente sykepleiere og leger.
