Noahs Gud hadde nåde med Noah

I løpet av den siste måneden har det vært en rekke innlegg om Noah. For meg ble Sofie Braut den som brakte Noah på banen, og troen på Guds ord rundt Noahs ark. Det ser ut til at hun på bakgrunn av debattinnleggene til barneboksforfatteren Svein Tindberg og førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen, som vi kan finne her, stilte spørsmålet: "Er Noahs Gud vår Gud?" Inne i selve brødteksten skriver hun om hva hun selv har satt pris på i sin oppvekst og som kristen, men svært lite om Noah. For egen del tok jeg del i debatten som utviklet seg i tråden hennes. Jeg vil gripe fatt i en ting som hun skrev og som er en viktig ledetråd i alle debattinnlegg siden: "Kva Gud er det så vi skal be til og tru på... ?"

Den beste forsvareren av et motsatt standpunkt og som belyser dette veldig bra, synes jeg kommer fram hos Rune Foss Sjåstad, og i hans debattinnlegget: "Noahs ark, overtro." For meg viser det til mangler i en tro, der vi alle har mangler. Han skal ikke behøve å stå alene med det. Det viktisgste er likevel i hans innlegg er det jeg oppfatter som viktig, og som han peker på, er hvordan formidles historiene i 1 Mosebok til oss.

Når jeg vokste opp ble jeg fortalt at 1 mosebok er en bok som gjenforteller en muntlig fortellertradisjon, og forteller oss om skaperverket, syndefallet, Guds dom, Guds kall osv. Dette er ting som jeg har lært senere, men min erfaring fra barne- og ungdomsårene, var at Bibelen ikke var troverdig, og dette kom via skolens pensum, og det kristne miljøet jeg vokste opp i (mine foreldre var ikke personlige kristne, men sendte meg og mine søstre likevel på søndagsskole).