NLM må ta fullt ansvar i misjonærbarnsaken
KALLSFORKYNNELSE: Noen etterlyser foreldrenes ansvar for å sende barna sine på internat. Selvfølgelig hadde de et ansvar, men hadde de et reelt valg?
MØRKT BAKTEPPE: «Jeg har mange gode minner fra oppveksten som lyser opp mot et mørkt bakteppe av mobbing, savn, ensomhet, angst, skyldfølelse, åndelig manipulasjon og omsorgssvikt», skriver Kjell Olav Wittersø. Han vokste opp som misjonærbarn i NLM og var elev ved Den norske skolen i Addis Abeba i Etiopia i årene 1979-1987.
Foto: Privat
Podkasten Misjonærbarna har satt i gang mange følelser og prosesser hos oss som har vokst opp som misjonærbarn i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Å lytte til podkasten har gjort vondt lang inn i sjelen, og jeg kjenner meg igjen i mange av de problemstillingene og opplevelsene som blir belyst. Selv har jeg mange gode minner fra oppveksten som lyser opp mot et mørkt bakteppe av mobbing, savn, ensomhet, angst, skyldfølelse, åndelig manipulasjon og omsorgssvikt.
Kallsforkynnelsen i NLM
Noen etterlyser foreldrenes ansvar for å sende barna sine på internat. Selvfølgelig hadde de et ansvar, men hadde de et reelt valg? Det objektive faktum er at NLM opprettet en ordning hvor det ble forutsatt at alle foreldre måtte sende sine barn til en av NLMs internatskoler.
