Erlend Haus, styreleder i KRIK

Silje Kvamme Bjørndal, generalsekretær i KRIK

KRIK har helt fra starten av vært en bevegelse kjennetegnet av brennende engasjement. For idrett, aktivitet, livsutfoldelse – og for å skape en møteplass hvor disse interessene integreres i et sunt og Jesus-sentrert trosliv. Formålsparagrafen slår fast at KRIK er til for er å bevare, vinne og inspirere idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. «Idrettsfolk» har i økende grad fått et breddeperspektiv, etter hvert som KRIKs leir- og lokallagsarbeid har begeistret stadig flere idrettsglade ungdommer

Mange ulike bakgrunner

Om en uke skal vi i KRIKs 38. år samles til generalforsamling, som er vårt øverste organ. Noen som kommer dit har vært med på å bygge opp KRIK helt fra starten av, andre har meldt seg inn som medlemmer det siste året. Noen foretrekker puddersnø, mens andre trives best på beachvolleybanen. Vi kommer fra by og bygd, fra forskjellige kirkesamfunn og fra forskjellige bakgrunner. Vi samler folk på tvers av skillelinjer som i andre sammenhenger kan hindre oss i å spille på samme lag.

Hvem skal vi være?

Derfor er det noe mer enn et styrevedtak som står på spill foran neste helgs generalforsamling. Spørsmålet handler dypest sett om hva KRIK skal være inn i neste etappe. Skal vi fortsatt være en tverrkirkelig møteplass som tilbyr kristne ungdommer et trygt sted å invitere med sine venner som ikke har kjennskap verken til Jesus eller kirken? Skal vi fortsatt være en inngangsport til kristen tro som viser at idrettsgleden og trosgleden er lagkamerater og ikke motstandere?

Det er blant annet drøftingen av disse spørsmålene som ligger til grunn for landsstyrets vedtak av august, angående KRIKs spilleregler for frivillige ledere. Styret anså det ikke som hensiktsmessig og løfte et såpass konfliktdrivende tema opp til generalforsamlingen, både av hensyn til fraksjonering og uheldig presedens. Samtidig har vi vært innforstått hele veien med at dersom medlemmer selv ønsker det, vil debatten tas der.

LES OGSÅ: – KRIKs talerstol er ikke et sted for splittende retorikk

Krenkende, anonyme henvendelser

At styrets bekymring var velbegrunnet får vi dessverre bekreftet nå. Stab og styre har fått en rekke tilbakemeldinger fra medlemmer som mottar anonyme henvendelser som oppleves som krevende fordi de ikke har avsender. At ikke navngitte aktører forsøker å påvirke en prosess i en ungdomsorganisasjon er problematisk av flere årsaker. Først og fremst skaper det utrygghet for våre medlemmer når det ikke er mulig å gå i en reell dialog, ansikt til ansikt. Dernest er det ikke tilfelle at det er irrelevant hvem som står bak et gitt budskap med en tydelig agenda. Det er et viktig og grunnleggende demokratisk prinsipp at folk som vil påvirke også må ta ansvar for sitt budskap, ikke minst overfor mottakerne av diverse e-poster og meldinger. Det har vært trist å snakke med KRIKere som har mottatt anonyme meldinger som har etterlatt dem fortvilet og usikre på om de er «gode nok» til fortsatt å være med i KRIK.

Til sist hindrer anonymiteten oss i å kunne verifisere om det over hodet er KRIKere som står bak slike aksjoner. Nå er det selvsagt fritt frem å engasjere seg i debatten om KRIKs spilleregler, men de fleste vil vel være enig i at vi er tjent med en så åpen samtale som mulig.

Vi skal snakke ansikt til ansikt

Det vi ser fram til med generalforsamlingen er nettopp dette; der er det ingen skjermer eller tastaturer mellom oss. Vi skal få snakke ansikt til ansikt, oss KRIKere imellom. Så drar vi nok derfra uten å bli enige om alt, men tenk om vi gjennom dette kan vekke til liv et fornyet engasjement for det som samler oss: Jesus, trosgleden og idrettsgleden. Da vil det vise seg å bli en generalforsamling i kjent KRIK-stil.

 

LES OGSÅ: «KRIK-krisen er symptom på identitetskrise i lavkirkeligheten»

LES OGSÅ: Silje Kvamme Bjørndal: – Ingen prosesser er perfekte

LES OGSÅ: KRIK Høyfjellssenter vil ikke følge samlivsvedtak