– KRIK-grunnlegger: – KRIKs talerstol er ikke et sted for kirkesplittende retorikk

I et innlegg på nettsidene til KRIK skriver den tidligere presten, grunnleggeren av KRIK og mangeårig leder for organisasjonen, at i hans tid var «alltid fokuset å bygge en sterk, sunn og vital grasrotbevegelse, hvor engasjementet for idrett og begeistringene for Jesus skulle få spillerom».

«Vi har jobbet for å skape et fellesskap som alltid har møtt menneskene ansikt til ansikt istedenfor å møte hverandre med høyt hevede regler», skriver Markset.

Han skriver også at i møte med bredden av norsk kristenliv, har det vært avgjørende for KRIK å finne en balanse.

«Mange kontroversielle spørsmål har vi unngått å ta stilling til, og fra starten av har vi levd fint med dette. På leirene har vi søkt å ha en variasjon blant forkynnerne, og alle har hatt i oppdrag å snakke om det sentrale i kristen tro. Vi har hele veien vært tydelige på at KRIKs talerstol ikke er et sted for kirkesplittende retorikk. KRIK har fra starten av vært et tverrkirkelig fellesskap, med en tydelig tilknytning til Den norske kirke».

Bakgrunnen for spillereglene

KRIK ble startet i 1981. Nå har organisasjonen rundt 15.000 medlemmer. Hovedmålgruppen er ungdom og unge voksne i alderen 13-26 år. Samtidig driver KRIK et familiearbeid som vokser i omfang.

Markset skriver i innlegget om bakgrunnen for at KRIK innførte de mye omtalte spillereglene, som striden har handlet om det siste året.

«KRIK-bevegelsen har praktisert en svært lav terskel for både å bli inkludert som deltaker og få oppgaver som leder. Når ting har vært vanskelige, har vi prøvd å finne minnelige ordninger. Da vi tidlig på 2000-tallet innførte spilleregler for KRIK-ledere, handlet dette om å skape trygge leire og lokallag for deltakerne våre. KRIK hadde vokst i omfang, og administrasjonen og styret hadde ikke lenger muligheten til å ha full oversikt over hvem som var med som ledere. Trygge leire innebar blant annet rusfrihet og at ingen skulle oppleve å bli krenket seksuelt. Vi ønsket at våre ledere hadde en sømmelig adferd. Derfor laget vi noen enkle spilleregler – og vi prøvde å speile det som var den kirkelige virkelighetsoppfatningen i den tiden vi levde i. Den viktigste funksjonen til den mye omtalte spilleregelen om ekteskapet var altså i utgangspunktet å sikre at deltakere ikke ble møtt av ledere med feile hensikter», skriver Markset i innlegget.

«Mye vi ikke vet»

Han legger også til noe han ønsker å si «helt personlig»:

«Det er mye vi vet. Og det er mye vi ikke vet. Gjennom et langt liv har jeg kommet fram til at livet ikke alltid er like enkelt for alle. Det er med ydmykhet og respekt jeg må møte de som tenker og handler annerledes enn meg. Det må være rom for annerledesheten og samtidig holde fast på Paulus’ ord om å leve sømmelig. Det gjelder alle, uansett tro, kjønn, legning eller bakgrunn».

Markset mener også KRIK lever godt med at det er rom for å holde fram ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning, samtidig som det er rom for både deltakelse og lederoppgaver for dem som har et annet syn.

«Det handler om respekt, sømmelighet og at vi alle er på en vei. Kombinasjonen med å være moderat og mild, men samtidig tydelig har for meg vært en god oppskrift for et robust liv og en levekraftig organisasjon», skriver han.