Når er et menneske ansvarlig?

Spørsmålet er aktualisert av rettspsykiaternes vurdering av Anders Behring Breivik, og oppfatningene er svært forskjellige. Men få snakker om hva ansvar egentlig er, eller når det er rett å holde noen ansvarlig.

Hvor går grensa mellom ansvarlig og ikke-ansvarlig? Det er ikke presist nok å si at skillet er om man er syk eller ikke, for det kan diskuteres når man er syk, og det finnes mange former for sykdom, noen kan være til dels selvforskyldt. Det er heller ikke nok å spørre en ekspert, for eksperter på ett felt, som rettspsykiatere eller hjerneforskere, kan være svært ureflekterte på et annet felt, som spørsmål om frihet og ansvar.

To syn. Det finnes to veldig forskjellige syn på ansvar, og alt etter hvilket syn man har vil man ha veldig forskjellig oppfatning om hvem som bør holdes ansvarlig og i hvilken grad. Det ene synet legger mest vekt på at en persons ansvar eller straff må være rett fortjent - at rett person skal holdes ansvarlig i rett proporsjon i forhold til hva han eller hun har gjort. Det andre synet hevder at mennesker bør holdes ansvarlig på en slik måte at det fører til best konsekvenser.

Sett for eksempel at en person fra naturens side er sterkt disponert for å være aggressiv og voldelig. Da vil den som er opptatt av rettferdighet, kunne si at vedkommende har mindre ansvar for eventuelle voldshandlinger, på grunn av denne medfødte disposisjon. Mens den som er opptatt av konsekvenser kan si at en slik person har ekstra ansvar for å kontrollere seg selv, og kan ville straffe ekstra hardt fordi det er særlig viktig å hindre slike i å utøve vold. De to ulike oppfatningene av ansvar kan dermed få folk til å mene at samme situasjon enten er formildende eller fører til økt ansvar/straff. Dermed sier det også seg selv at dette spørsmålet burde være mer fremme i bevisstheten til dommere, lekdommere og rettspsykiatere.

Bryte ond sirkel. Begge disse oppfatningene av ansvar kan bli for ekstreme. Man bør ta hensyn både til konsekvens og rettferdighet, men spørsmålet er hvordan det skal vektes. Personlig vil jeg helle et stykke i retning av å tenke konsekvens. Det betyr at selv om noen har hatt en dårlig oppvekst osv, kan de idømmes en streng straff nettopp for å bryte den onde sirkelen de er inne i. Hva slags former for straff som fungerer best i rehabilitering er et annet spørsmål. Debatten om straff og straffens hensikt tar jeg ikke her. Generelt forstår jeg moralsk ansvar som om det er noe vi tilskriver mennesker basert på en etisk standard for hva vi mener de bør gjøre i ulike situasjoner.