Når alle kan finne sine biologiske foreldre

Skrevet av Ole Johan Borge, direktør Bioteknologirådet og Kristin Halvorsen, leder Bioteknologirådet.

Bioteknologirådet blir jevnlig kontaktet av personer som er unnfanget ved hjelp av sæddonasjon og som ønsker å vite mer om sin bakgrunn. Tidligere var det ansett som etisk riktig å holde inseminasjon hemmelig og innenfor familiens fire vegger. Det er heller ikke noe register over sæddonorer i Norge før 2005. I mange tilfeller kjenner ikke barnet til historien om sin tilblivelse. Flere donorbarn opplever hemmeligholdet som problematisk og ønsker mer informasjon. Det de har til felles, er ønsket om å forstå det valget foreldrene gjorde. Barna, som i dag er voksne, har konkrete spørsmål om hvordan inseminasjon ble praktisert ved ulike sykehus, hvem som typisk var donor, hvordan donorene ble rekruttert og valgt ut, og hva man visste om dem.

Inseminasjon med ukjent donor har vært utført i Norge siden 1930-tallet, men kom i ordnede former først på 70-tallet. I Norge brukte vi tidligere anonyme sæddonorer, og i utlandet er det er fortsatt vanlig at donerer er anonyme. Fra 1. januar 2005 endret vi lovverket, og alle som er unnfanget med sæddonasjon etter den datoen har rett til å få vite donors identitet fra de fyller 18 år.