Myter og stråmenn i debatten
SKOLEGUDSTJENESTER: Den årlige debatten om julegudstjenester begynner å gå tom for argumenter. Hva er rett? Og hvorfor havner det lille barn Jesus på et leie av stråmenn hvert eneste år? Vi oppsummerer og vurderer årets myter og stråmenn.
KIRKE: – Religion handler om identitet. Utdanning angår alle. Derfor blir debattene om skolegudstjenester opphetede hvert år, skriver innsenderne. På bildet: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) i Grønland kirke på skolegudstjeneste.
Sindre Deschington
1. Skolegudstjeneste er forbudt
Årets nykommer i debatten er at skolegudstjenester er forbudt. Argumentet har blitt fremmet av Human-Etisk Forbunds (HEF) leder i nærmest alle landets publiseringskanaler. Utgangspunktet er en ny opplæringslov som i høyeste grad er egnet for misforståelse. Loven sier at opplæringa ikke skal være forkynnende. Likevel, lovforståelse handler om mer enn å lese en tekst rett frem, og lovtolkninger må alltid gjøres i lys av lovgivers intensjon.
Det har aldri vært et stortingsflertall mot skolegudstjenester, og myten om at skolegudstjenester er forbudt står derfor lagelig til for hogg. At lovteksten vitner om dårlig politisk håndverk, kan nok likevel de fleste enes om.
