Mor, far og 1,56 barn

Jeg befinner meg i skrivende stund i gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kvinner i Norge. Det betyr at jeg går inn i et tiår av livet der avstanden mellom meg og de jeg omgir meg med kan øke betraktelig. Hvor står jeg om ti år, og hvor står mine venner? Noen av oss vil stifte familier, andre ikke. Noen blir gift, andre vil sikkert være enslige. Er det mulig å unngå en kløft mellom de som har og de som ikke har «stiftet familie». Og kan disse inkluderes i sistnevnte?

En slags surrogatfamilie

I godt lag har en annen mulighet ofte blitt drøftet i sene nattetimer – og som bare virker gjennomførbart når det er seint nok på kvelden. Noe så radikalt som utvidede bofellesskap for voksne, med barn, par og enslige under samme tak eller boligkompleks, om enn med en god del flere kvadratmeter og rom å trekke seg tilbake til enn da vi var tjue.