Mikael Bruun som tornen i kjødet for den globale kvinnefrigjøring.

Det hender jeg sitter oppe i loftstua når kona har forening. Nede i stua pågår flere samtaler på en gang. Felles for de aller fleste av samtalene er at de er sentrert rundt relasjoner. Kona mi himler med øynene når jeg på telefonen i det uendelige vurderer og kommenterer min kamerats omrokkeringer på sitt lag i Fantasy Premier League.

Uansett hvor intenst likestillingskampen kjempes vil kvinnene stå for mesteparten av den ubetalte omsorgen i verden. Like selvfølgelig er det at de fleste terrasser i Norge vil bli spikret av menn, 90% av dekkene vil bli skiftet av menn, og bilmesser vil være mannsdominert. Kvinner er relasjonsorienterte, mens menn er mer opptatt av ting. Om en vil balansere denne delen av kjønnsubalansen kjemper man en kamp mot skaperordningen. Når kvinner gir omsorg uten å ta betaling oftere enn menn handler dette mer om naturen enn undertrykkelse, slik nyhetsredaktør i Vårt Land Veslemøy Østrem indikerer sin kommentar i Vårt Land 2.10

Veslemøy Østrem skriver i sin kommentar 2.10 at likestillingen går i museskritt. For meg virker det imidlertid som om Østrem lider av fartsblindhet. Aldri før i verdenshistorien har vi sett maken til sjumilssteg når det gjelder likestilling. Det har skjedd mer de siste hundre år enn de foregående 1000 vil jeg påstå. I skrivende stund tyder det meste på at tempoet bare vil øke.