Mest av alt er det veldig enkelt å se bort
Ifølge «Felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold» er ikke barn en rettighet. Skal kristne par da slutte med prøverørsbehandling?
– På et tidspunkt sa jeg til en kollega: Jeg er usikker på om det er jeg som er lei av stoff om erklæringen, eller om leserne også er lei på dette tidspunktet. På bildet: Debatt om Felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold.
Erlend Berge
En rekke organisasjoner gikk i høst sammen om en «Felleskristen erklæring om kjønn- og seksualitetserklæring». Siden den gang har vi kunnet følge erklæringen dag for dag. Hvilke kristne organisasjoner melder seg på? Hvilke står over? Hvordan reagerer medlemmene? Reaksjonene har vært mange. Hadde Vårt Land ønsket det, kunne avisen ha trykket et debattinnlegg om tematikken hver eneste dag. På et tidspunkt sa jeg til en kollega: Jeg er usikker på om det er jeg som er lei av stoff om erklæringen, eller om leserne også er lei på dette tidspunktet.
Så var det et innlegg som vekket min interesse igjen, og det var Didrik Søderlinds innlegg med tittelen Hatets økumenikk. Søderlind skrev at han ville bruke underskriverne av erklæringen som en oversikt over hvilke kirker han ikke prioriterer å stille opp for fremover. En god, gammaldags boikott der altså. Hatets økumenikk var en voldsom tittel, og jeg ble gående og tenke på innlegget hans uvanlig lenge.
