Menneskeverd er mysterium

Menneskeverdet er skjørt. Det er alltid truet. I Menneskerettighetserklæringen fastslås det som «iboende», hos ethvert menneske. «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter» (Art. 1). Viktigere, mer samlende og presis formulering om hva som står på spill i alt menneskelig samliv, finnes knapt.

Og samtidig er dette noe som kan se ut som en «kontrafaktisk» påstand, noe som strider mot vår erfaring og kunnskap. I hvert fall når vi ærlig ser rundt oss på hvor ulike vilkår vi mennesker fødes inn i. Alle mennesker er jo slett ikke født frie, langt mindre tilkjent samme verd.

En ny debatt om menneskeverdet følger i kjølvannet av Aksel Braanen Sterris forsvar for sorteringssamfunnet og utsagn om livskvaliteten til mennesker med Downs. Han hevder seg utsatt for «vrangtolkning» (Morgenbladet 05.05), men debatten reiser de grunnleggende spørsmålene på nytt. Hva er da et menneske? (Salme 8,5). Hvor kan vi forankre dets umistelige verd og vern?