Mehl og Senterpartiets rasering av kirkeasylet
KIRKEASYL: Justisminister Emilie Enger Mehl kaster 1000 års kristen og humanistisk tradisjon i dette landet rett i søpla.
IKKE HUMANT: «Dette lille hjørnet av humanitet utslettes», skriver domprost Stig Lægdene, om justisministerens skjerpede instrukser i kirkeasylsaker.
Terje Pedersen
Med et pennestrøk avsluttet justisminister Emilie Mehl 1000 års forståelse av kirkerommet som hellig sted, et sted der myndighetene ikke går inn for å hente ut redde og fortvilte mennesker. En har ikke bare trukket tilbake tidligere instrukser om at en som hovedregel ikke skal gå inn i kirker og bedehus for å hente ut utlendinger som skal sendes tilbake til hjemlandet. Justis- og beredskapsdepartementet skriver nå: «Politiet forventes heretter å effektuere vedtak uavhengig av personens oppholdssted».
Redder liv
I år er det 30 år siden det første moderne kirkeasylet ble opprettet i Elverhøy kirke i Tromsø. Stort sett har det i hele denne perioden vært mennesker som har sittet i kirkeasyl. Kirkeasylet har riktignok ikke passet inn i et strømlinjeformet samfunn, men det har fungert som en sikkerhetsventil. Ganske mange har fått omgjort sine saker ved å vinne tid og forberede saken sin. En god del har fått prøvd saken sin på nytt og fått asyl. Kirkeasylet har med overveiende sannsynlighet reddet mange liv.
