Mangfoldets usynlige grense
FILM: På premieren til «De makalause», tror jeg hele forsamlingen satt med en sterk følelse av at dette var ikke en gruppe som vi «friske» eller «sterke» må hjelpe. De er de som hjelper oss.
INNSENDER: – Jeg tror hele forsamlingen satt med en sterk følelse av at dette var ikke en gruppe som vi «friske» eller «sterke» må hjelpe, skriver Borch.
Synne Folstad Moen
Mangfold har blitt både et honnørord og et slags ideal i samfunnet. Tirsdag kveld var jeg med på å feire mangfoldet på Colosseum kino i Oslo. Der fikk jeg sammen med 4–500 andre mennesker oppleve premiere på dokumentarfilmen om speidergruppa «De makalause» fra Brønnøysund. Gruppa har eksistert i over 20 år og består av mennesker med varierende alder og funksjonsevne.
Filmskaperen, Kathrine Haugen, har fulgt speiderne i to-tre år, og gir oss et blikk inn i deres liv med kanoturer og uteaktiviteter, sangopptredener for hurtigruteturister, gudstjenestedeltakelse og samvær med speidere fra Asia og Europa. En gjennomgangstone er gleden over å få være med i et fellesskap og hvor lite viktig det er at alt skal være perfekt. Det siste er jo et ganske sterkt budskap til oss som sliter livet av oss med å bli den «beste utgaven av oss sjøl».
Allsangstund
Bestill abonnement her
KJØP
