Man slutter aldri å være flyktning

HELSE: Mange flyktninger trenger hjelp, men søker den ikke. Derfor håper jeg at deres fysiske og psykiske helse blir tatt mer på alvor.

FLUKT: «Selv om jeg ikke liker å sammenligne pandemien med krig, så har jeg opplevd at det å ha sin bevegelsesfrihet begrenset, har brakt tilbake mange minner fra min første tid i Norge. Såret fra flukten vil med tiden gro, men det kan fort åpnes igjen.»
FLUKT: «Selv om jeg ikke liker å sammenligne pandemien med krig, så har jeg opplevd at det å ha sin bevegelsesfrihet begrenset, har brakt tilbake mange minner fra min første tid i Norge. Såret fra flukten vil med tiden gro, men det kan fort åpnes igjen.»
Amina Sijecic Selimovic, Stipendiat ved Universitet i Oslo og styre­leder Hikmah-huset
Publisert Sist oppdatert

Det å være i karantene og ikke kunne bevege seg fritt, selv i et trygt land som Norge, vil for mange flyktninger bringe tilbake minner som ikke ønskes å bli husket.

Lite fokus på flyktninger

Vi er nå langt inne i det andre året med COVID-19. Mange grupper har blitt løftet fram i mediene av ulike årsaker. Noen er viktige i helsearbeidet, utdanning og handel. Andre har blitt beskrevet som smittekilder, mens noen igjen har vært utsatt for psykiske belastninger som vil få følger. Samtidig er det én utsatt gruppe som ikke nevnes, og det er flyktningene.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

flyktninger, innvandrere og asylsøkere flyktninger korona verdidebatt meninger gjestekommentator