Maktmisbruk av Vårt Land?
JOURNALISTIKK: Jeg tror journalistikken om meg i Vårt Land er politisk motivert. Hvor langt må en redaksjon gå før summen av handlinger kan kalles maktmisbruk?
HAR KOSTET: «Ofte står jeg, tilsynelatende alene, i harde møter med Vårt Lands journalister og redaktører. Men jeg reiser meg opp igjen og børster støvet», skriver Truls Olufsen Mehus.
Erlend Berge
Nylig kunne man lese følgende overskrift i Vårt Lands leder: «Kunnskapsløst av KrFs konspirasjonsteoretiker». Lederartikkelen omtaler meg i negative ordelag, noe som ikke er første gang i Vårt Land. Redaksjonen har gjentatte ganger gitt meg merkelapper som «kontroversiell», «omstridt», «ekstreme holdninger» og «konspirasjonsteoretiker». Dette har skjedd over tid av den samme avisen, men ikke i andre aviser. Slik presenterer Vårt Land meg, Truls Olufsen-Mehus, en lokalpolitiker fra Finnmark KrF. Gang på gang. Men hvorfor?
De mange jobbene i mitt voksne liv har ofte handlet om å forvalte ord på best mulig måte og oppnå mest mulig med dem. Derfor svarer jeg ofte tydelig og med innarbeidet kunnskap når journalister spør meg om noe. Da jeg fikk tro og ble kvitt menneskefrykt for et par år siden, tok jeg et valg om å ytre det jeg mener er rett. Det har kostet.
Ofte står jeg, tilsynelatende alene, i harde møter med Vårt Lands journalister og redaktører. Men jeg reiser meg opp igjen og børster støvet. Det kan være tøft, men jeg tror det også vitner om karakter. Jeg fortsetter og går på.
