"Lure på om de e klovnar me e"
Einar Gelius – reflektert kirkerefser i kamp mot mørkemannskonservatisme, utdatert kirkelig hierarki og mangel på forståelse for det moderne menneskets hverdag? Den stolte ridder som drar ut på et toleransens korstog mot kirkens reaksjonære krefter?
Ingen av delene. Mer enn å kjempe for kirkens fremtid hever han lansene og retter dem mot kirkens fortid. Når han karakteriserer Den norske kirke anno 2011, er det som et ekko fra 60- og 70-årene. Anklagene har vi hørt før. Noe er blitt mye bedre, noe må det stadig arbeides med. Men fordommer trives i alle miljøer. Rekvisitterer og manesjevalg gjør at Gelius makter ikke å utfordre kirken innenfra, heller ikke der han måtet ha et poeng. Først og fremst gir han næring til manges fastgrodde refleksautomatikk når kirken omtales. Realiteten er at i møte med enkeltmennesker representerer de aller fleste norske prester, kateketer og diakoner en varm og inkluderende, åpen holdning.
(Min bloggomtale av Gelius-saken fra i fjor høst ligger
)
Bestill abonnement her
KJØP
