Lov om endring av juridisk kjønn. Hva er konsekvensene?

Før kunne man med et raskt blikk slå fast om det nyfødte barnet var gutt eller jente. Alle regnet med at jenta vokste og ble kvinne, mens gutten ble mann. Så enkelt er det ikke lenger. Nå kan enhver norsk borger skifte (juridisk) kjønn ved å fylle ut et skjema. «Lov om endring av juridisk kjønn» ble vedtatt av Stortinget i 2016. Men hva er lovens konsekvenser?

«Skeiv ideologi» ligger til grunn for loven. Her er kjønn ikke knyttet til biologiske realiteter, men til hvert enkelt menneskes opplevelse av sin egen identitet. Bak loven står Helse- og omsorgsdepartementet der Bent Høie er statsråd. Høie uttalte til NRK allerede i 2015: «Det er faktisk du som vet hvem du er. Det bør være opp til enkeltmennesket, ikke staten, å avgjøre hvilket kjønn du tilhører.»

Lovforslaget ble fremmet i statsråd 18. mars 2016. Loven representerer et radikalt brudd med tidligere tenkning og praksis. Professor Marit Halvorsen ved Institutt for offentlig rett har hevdet at Norge har fått Europas mest liberale lov om juridisk kjønn. Tidligere var kjønnsskifte forbundet med krav om grundig medisinsk utredning og diagnose, hormonell behandling eller kirurgi. Nå kan en person over 16 år få nytt juridisk kjønn tildelt over internett uten prøving eller rådgivning, og uten kontakt med helsevesenet. Også for barn som er fylt seks år er dette enkelt, hvis begge foreldrene er enige.