Livssynsåpen gravferd i kirken?
KIRKEROM: Dersom livssynsåpne gravferder også inneholder elementer fra kirkens liturgi bør de selvsagt kunne forrettes i kirkerommet og av prest dersom det er ønskelig.
LITURGI: Nordengen mener opplesing av blomsterhilsener i gravferdsgudstjenester har tatt helt av. «Det har blitt et slags «fesjå» om hvem som har gitt den dyreste og fineste kransen», skriver han.
Gorm Kallestad
Det pågår en viktig debatt i VLs spalter om bruk av kirkebygg ved gravferd, samtidig som det sentralt i kirken arbeides med en etterlengtet revisjon av gravferdsritualet som har vært uendret i over 20 år. På disse årene har folk, kultur, tro og samfunn endret seg enormt uten at gravferdsliturgien har vært gjenstand for noen som helst forandring. Det er ikke lenger et naturlig førstevalg å ha gravferdsseremonien i kirken, og det har kommet flere alternativer til kirkelig gravferd. Fram til 2006 ble det som i dag heter humanistisk gravferd kalt «borgerlig gravferd», og i 2012 åpnet Kulturdepartementet for livssynsåpen gravferdsseremoni.
Selv om de fleste fortsatt velger kirkelig gravferd, er det tydelige tendenser til at flere velger human-etisk, livssynsåpen eller ingen seremoni.
Byråene informerer tydelig om muligheten for livssynsåpen gravferd og tilbyr egne gravferdstalere og det de kaller for «skreddersydde løsninger» hvis folk velger det alternativet. Det er liten tvil om at gravferdskonsulentene har stor makt når det gjelder å veilede pårørende til hva slags gravferd som ønskes, og det kan jo også være penger å tjene for byråene dersom flere av deres tjenester blir valgt.
