Livet lærer

Det finnes mange skoleflinke som gjør fatale og ukloke beslutninger, selv om de både har teknisk og teoretisk innsikt nok.

Publisert Sist oppdatert

I en tid der Pisa-rapportenes dystre sammenligningstall inngår i den politiske debatten om skolens fremtid, skal vi vokte oss vel for å gjøre utdannelse om til et stykke ingeniørkunst. Det skjer der vi ensidig vektlegger tekniske og målbare kunnskaper og ferdigheter på bekostning av mer moralske og åndelige sider ved mennesket. Faren er at vi kryper oppover på Pisa-rapportenes rankinglister, men samtidig mister verdier som betyr mer enn de vi kan telle og måle i henhold til standardiserte nasjonale prøver og krav.

Aristoteles. Debatten om skole og utdannelse i lys av samfunnets krav og behov er ingen ny debatt. Allerede Aristoteles hadde vektige synspunkter på den samme tematikken. Aristoteles fremhever at kunnskap og ferdigheter alltid er viktig, men aldri i seg selv tilstrekkelig for å handle godt. En god praktiker må i tillegg kunne utøve sunn og god dømmekraft. Dette er et aspekt han særlig fremhever i boken Den nikomakiske etikk.

Det er i livets mange bruddflater og kriser, der det vi aldri ba om eller forutså likevel skjer, at Aristoteles tenkning får særlig betydning. Det er nemlig fullt mulig å være riktig flink uten at en dermed handler riktig klokt. Det finnes mange skoleflinke som gjør fatale og ukloke beslutninger, selv om de både har teknisk og teoretisk innsikt nok. På et punkt hjelper det altså ikke å lære mer, det gjelder heller å bruke det en alt kan på en klokere og bedre måte.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP