Litt om et av dagens bursdagsbarn, J.S. Bach

I den sjarmerende lille byen Eisenach i den tyske delstaten Thüringen ser en liten gutt dagens lys 21.mars 1685. Johann Sebastian Bach kom fra en av historiens største musikkslekter og viktigheten av hans musikalske bidrag til vår verden kan neppe overdrives. I sin samtid var han lite banebrytende rent musikalsk. Storheten ligger i det kompromissløse og det fullendte i musikken. En musikk som bærer med seg noe mer enn de klingende toner. Lite musikalsk materiale har blitt forsket mer på enn Bachs komposisjoner. Vi kan analysere og forstå langt på vei, men så kommer vi til et punkt hvor det åndelige aspektet slår inn for fullt. Noen trekker da inn den kristne Gud. Noen begrenser det også til den evangelisk lutherske, og kanskje pietistiske, Gud. Bach sto riktignok i en sterk luthersk lære og tradisjon, men hans musikk peker lenger enn som så.

I musikkstudiene hørte jeg mengder med musikk fra mange sjangere. Store og viktige verk fra den klassiske musikkhistorien og betydningsfulle komposisjoner fra ulike sjangere i den såkalte rytmiske musikktradisjonen, de siste hundre år. Det ene kunne ta det andre i volum, dynamikk, form, harmoniske løsninger osv., men når man med jevne mellomrom lyttet til Bach kom det for en dag. Hans små preludier i "Das Wohltemperierte Klavier" kan både gi og si mer på sekunder, enn hva en stor orkestersats fra senere epoker kan oppnå på mange minutter.

Bach taler til noe dypt inne i mennesket. Av religiøse er han kalt den 5. evangelist grunnet sin overlegne formidling av evangelienes tekster og innhold. Jeg vil strekke det lengre. Bach er ikke noe tillegg. Bach er en fullstendig erstatning for ethvert evangelium. Bach har en evne til å gripe mennesket på sitt dypeste. I det registeret hvor vår egen bevissthet ikke når ned, der kommer Bach inn. Hans musikk beveger og dét uten en bestemt gudsforståelse. Hans musikk er så åndelig og så menneskelig på samme tid, at den går utenpå enhver Gud og et hvert humanistisk ideal.