Likestillingsparadokset
Norge er et av verdens mest utviklede land, ifølge FN. Vi har også et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Merkelig? Nei, det er faktisk helt logisk.
I en stor undersøkelse av unge menneskers studie- og yrkesinteresser i 40 land, går det frem at jo høyere landet er på FNs utviklingsindeks, jo mer tradisjonelle er ungdommen i yrkesvalg. Norske gutter vil studere teknikk, jentene vil studere mennesker og følelser. I land som Uganda og Bangladesh er jentene mer interessert i tekniske fag. Jenter i Rwanda vil bli ingeniører, jenter i Norge vil bli frisører.
Undersøkelsen ble presentert i serien Hjernevask med Harald Eia i 2009, og i boka Født sånn eller blitt sånn. Eia og medforfatter Ole Martin Ihle antyder forklaringen: I fattige land er jentene mer opptatt av å studere det som gir dem sikker inntekt. Norske kvinner derimot har råd til å bare følge hjertet.
Men blir kvinnene like gode ingeniører som menn når de først velger det? Her er trolig svaret ja. Her kan vi trekke veksler på den omfattende forskningen som er gjort på kvinner og ledelse. Kvinner velger lederkarriere i mindre grad enn menn. Men når de først er blitt ledere, så leder de på nøyaktig samme måte, ifølge en lang rekke rapporter. Hvis du googler forskerne Jon Aarum Andersen og Per H. Hansson finner du artikkelen «At the end of the road?» som banker fast dette budskapet med solid dokumentasjon.
