Liberalisering av bioteknologiloven – hva kan vi forvente?

BIOTEKNOLOGI: Hvis europeisk praksis skal legge føring for bioteknologiloven, står vi neppe overfor en ny norsk liberaliseringsbølge.

INTERNASJONALT SAMSVAR: Debattene om medisinsk bioteknologi i Europa lå tidligere foran oss, men norsk praksis nådde den europeiske normalen i 2020. Fremover gir ikke europeisk praksis klare argumenter for nye reformer innen store felt som assistert befruktning og surrogati i Norge, skriver Knut Kirkebberg.
Knut Kirkeberg
Publisert Sist oppdatert

I 2020 ble bioteknologiloven endret på en rekke punkter. Mest omtalt var eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Stortinget vedtok samtidig at loven skulle evalueres oftere, for å holde følge med teknologiutviklingen. De neste årene vil loven uunngåelig skape flere tøffe debatter i norske partier og offentlighet.

Norge er hverken bakpå eller i forkant

Før endringene i 2020 – ført an av den snedige kombinasjonen Ap, SV og Frp – hadde det siden 2003 vært få endringer i loven. Flere mente derfor at liberaliseringene kom «på overtid».

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

verdidebatt meninger bioteknologi