Legalisering og folkerett

I Klassekampen 23. juli har SV-nestleder Kirsti Bergstø lite til overs for utredning av legalisering. Mens ungdomspartiet (SU) hevder at dette må være neste skritt etter avkriminalisering er hun og mange andre «sterkt imot» å vurdere det empiriske belegget for dagens politikk. Dette er meget alvorlig for de forfulgte grupperingene. Som lederen for landets største brukerorganisasjon (FHN) påpeker, er det bare fordommer som står i veien for en utredning, og det er viktig å huske på folkerettslige forpliktelser.

Som FN sier om dette: Hver stat har plikt til å respektere og beskytte menneskerettighetene. I samsvar med disse forpliktelsene, bør statene «sikre uavhengige, objektive, raske og grundige undersøkelser av påstander om brudd på menneskerettighetene i forbindelse med narkotikalover». De bør ikke bare «forsikre seg om at de ansvarlige blir stilt til ansvar for slike brudd», men «om at adekvate, passende og effektive retts- og oppreisningsmidler er tilgjengelige for alle individer og grupper hvis rettigheter har blitt funnet å være krenket som følge av lover, retningslinjer og praksis for narkotikakontroll».

Det er altså her norske politikere må legge lista. Rusreformrapporten er klar på at for å være forenelig med menneskerettighetene «må inngrep i retten til respekt for privatliv mv. fremme et legitimt formål og være nødvendig i et demokratisk samfunn». Og selv om statene har en viss skjønnsmargin ved vurderingen av om inngrep er forenelige med menneskerettighetene, «innebærer kravet om nødvendighet like fullt at det må påvises at inngrepet svarer til et presserende samfunnsmessig behov. Det må også vises at inngrepet er forholdsmessig holdt opp mot formålet med inngrepet, tatt i betraktning relevante interesser som må avveies ved vurderingen».