Læstadianismens livskraft i kirke og samfunn
NY BOK: Selv om bevegelsen har vært vesentlig sterkere i tidligere tider, er læstadianismen fortsatt en viktig aktør i kirke og samfunn i nord.
FINNMARK: «Læstadianismen er en sterk vekkelsesbevegelse» skriver Olav Øygard. Bildet viser en gruppe med læstadiansk predikant og skredder Grøn t.v. og dr. Andeas B. Wessel t.h på utflukt i Sør-Varanger i 1890-årene.
Ellisif Rannveig Wessel / Norsk folkemuseum / Wikimedia Commons
Læstadianismens historie i Norge har nettopp blitt publisert. En bok som jeg synes er veldig interessant og relevant, særlig i Nord-Norge. Boken illustrerer at den læstadianske bevegelsen fortsatt er en viktig aktør i dag. Forfatterne Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen og Rolf Inge Larsen har arbeidet med og forsket i fire år på dette prosjektet.
Forfatterne utforsker grundig forholdet mellom læstadianismen, kirke og storsamfunn. De dokumenterer at Lars Levi Læstadius allerede fra starten var en sterk kritiker av kirken, og mente at store deler av presteskapet var «villfarne». Sterk kritikk av kirke og samfunn har fulgt bevegelsen i alle år, selv om intensiteten har variert. Enkelte perioder har det vært forholdsvis fredelige forhold, mens det til andre tider har vært høyt konfliktnivå.
Den skarpe kritikken har imidlertid fulgt bevegelsen hele tiden. I dag er kritikken av kirka fortsatt intens. Det dreier seg bl.a. om Den norske kirke sitt økumeniske engasjement (samarbeid og kontakt med andre kristne trossamfunn), kvinnelige prester og synet på likekjønnet samliv.
