Kvinner, værsågod, stig på!

Menn (gutter) skal gå foran og åpne døra for damer (jenter). Dette var en av flere manérer vi lærte hjemme og på skolen. Så kom 70-tallet. Da lærte vi at det skulle vi slett ikke! Kvinner skulle åpne døra si sjøl, og så skulle alle jenter bli snekkere eller noe slikt. Den viktigste prosessen, som ble staret den gangen, var rettet til lik lønn for likt arbeid. Den kampen er vunnet. Nå er dette en selvfølge i Norge. Det er bra, det skulle også bare mangle. Flott.

Nå på nittitallet har vi fortsatt lik lønn for lik lønn, men vi har ikke likelønn - sier de. Det er mange refleksjoner en kan gjøre seg etter 30 år med kamp for likestilling mellom kjønnene. En av dem kan være at det som startet med berettigede krav om basis menneskeretter som retten til å stemme, lik muligheten til utdanning, lik lønn osv. har endt opp i en pussighet av politisk korrekthet.

I en periode var den rådende holdningen at det overhode ikke var forskjell på kjønnene. Vi var egentlig prikk like og skulle behandles helt likt. Ok, hvis det var noen forskjeller, så måttte det være at kvinnene var flinkere enn mennene på en del områder. Etter hvert har det uviklet seg liten hær av forfattere som produserer små artikler som vi daglig kan lese i avisene, såkalt forskning, som friskt slår fast at menn ikke kan kommunisere, at de ikke føler nok empati, at de er voldelige, egoistiske, dårlige ledere og at de har en lang rekke andre lite flatterende egenskaper. Om kvinner derimot kan en lese at de på alle måter er det stikk motsatte. Det er ikke måte på hvor nedlesset kvinner er av gode egenskaper. Disse pussigheten er blitt en del av mediehverdagen. Det går helt greit så lenge ingen sier i fra. Det blir mest med lette skuldertrekk.