Kristus er veien, sannheten og livet

En kortutgave av en bekjennelse... Å finne Gud innebærer alltid å finne sin neste og seg selv. Synd er å forstå som brudd på relasjonen til medmennesket og/eller Gud; dvs adskillelse: Å tro er et relasjonelt begrep. Forsoning er gjenforening.

Publisert Sist oppdatert

Enhver velger ut fra de forutsetninger som faktisk eksisterer: Om jeg ble født inn i en kontekst hvor islam, buddhismen, hinduismen osv var dominerende ville jeg naturlig nok ha grepet de svar som der var tilgjengelige. Nå har jeg vokst opp i en kristen kontekst, i hvert fall hovedsaklig, (har bodd i Israel også) og dermed har jeg åpnet meg for virkeligheten ut fra de Guds- og virkelighetserfaringer jeg senere har arbeidet med og ut fra. Dette betyr overhodet ikke at jeg har vært blind for, eller uinteressert i andre religioners svar. Min vei er farvelagt av erfaringer fra en rekke miljøer og trossammenhenger.

Videre: Jeg har naturligvis respekt for andre religioner: Alle folkeslag er faktisk skapt av Gud og alle utgjør ett fellesskap. Jeg tror videre at alle på en viss måte har samme mål, nemlig Gud. Vi bærer alle de samme eksistensielle spørsmål hvor man hver på sin måte velger å forholde seg til dem. Jeg tror Gud er universelt tilgjengelig, men kun adekvat gjennom Jesus Kristus. Og dette er min tro som katolikk.

Hos alle folkeslag finnes anelser av Guds søken etter mennesket. Dette impregnerer de forskjellige folk med en eller annen form for religiøsitet, i vid forstand. Også den som tar avstand fra religion og Gud har et liv bestående av en type religiøst forhold, i vid betydning. Vi bærer altså alle en eller annen form for lengsel i oss. Fordi vi er skapt i Guds bilde, så søker vi svaret nettopp i Gudsmysteriet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

Powered by Labrador CMS