Kristenhetens ulykkelige splittelse
KIRKEHISTORIE: Blant taperne i 451 var den koptiske kirke. I dag kjenner vi den blant annet gjennom biskop Thomas – jeg kan ikke se at han og hans kirke svikter i kristologien.
KONSIL: Kirkesplittelsene på 400-tallet delte Orientens kristne i tre familier, som i århundrer kjempet mot hverandre både med ordet og sverdet, skriver Torleif Elgvin og peker blant annet på konsilet i Khalkedon i 451. BILDE: «Det fjerde økumeniske konsil i Khalkedon». Vasily Surikov, 1876.
Public domain/Wikiart
Trond Bakkevigs gjestekommentar 2. oktober om kvinners rolle i teologihistorien innbyr til noen supplerende perspektiver, ikke minst om kirkene som tapte teologistriden i synodene på 400-tallet.
Jeg følger Bakkevig i at kvinners rolle i teologi- og kirkehistorien bør oppvurderes. En av dem han fremhever er Pulcheria, søster av keiseren i Bysants: «Hun spilte en avgjørende rolle da synoden i Efesus (år 431) avgjorde at Maria var ‘gudeføderske’, ikke bare ‘Kristusføderske’. Hun fødte Guds sønn, ikke bare et menneske som Gud adopterte som sin sønn.» Bakkevig følger opp med Pulcherias viktige rolle tyve år senere for konsilet i Kalkedon. Da formulerte man to-natur-læren – Kristus er sann Gud og sant menneske i to adskilte naturer, men med ett guddommelig vesen.
Slik Bakkevig ser det, viser disse synodevedtakene sammenhengen mellom fysisk og guddommelig virkelighet. Han beskriver «taperne» som menn som argumenterte for et problematisk skille mellom det guddommelige og det menneskelige.
