Kristendommens rolle i Nasjonaljubileet
NORGE I 1000 ÅR: Flere har stilt spørsmål om kristendommens rolle i Nasjonaljubileet 2030: får den for liten plass eller for stor? Vår tilnærming er at kristendommen har en sentral plass.
TUSENÅRSJUBILEUM: Statuen av Olav den hellige i Amfiet der Spelet om Heilag Olav spilles. På Stiklestad i 1030 stod det avgjørende slaget i kristningen av Norge.
Gorm Kallestad
Olsoktid er debattid. Det er med glede vi i Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) registrerer at årets debatt knytter seg til Nasjonaljubileet 2030, nærmere bestemt til hva slags jubileum dette egentlig bør være. Debatten trengs. Samtidig vil den ha godt av mer innsikt i hva de mange som har jobbet med prosjektet gjennom flere år, har både tenkt og gjort.
Først en kort historikk. SNK har arbeidet med jubileet i en årrekke. En milepæl var da statsbudsjettet for 2017 slo fast at 2030 er et nasjonaljubileum og at SNK har et særskilt ansvar for dette. SNK fulgte opp med å ansette en prosjektleder, og arbeidet med å samskape et jubileum med aktører fra hele landet tok til.
Kulturmeldingen «Kulturens kraft» (2018) pekte på jubileumsarbeidet som et eksempel på kulturarvens samfunnsverdi. Høsten 2021 fremhevet den nye regjeringen jubileet som en av sine store kultursatsinger i Hurdalsplattformen. Med det vokste både forventningene og engasjementet knyttet til prosjektet.
