Kristendommens eksklusivitet

For enhver som leser Det nye testamente noenlunde fordomsfritt kan det ikke råde noen tvil om at Jesus fremsetter noen påstander om seg selv som fortoner seg hårreisende for det moderne og såkalte tolerante menneske. Dersom jeg skal plukke ut et utsagn av Jesus som mer enn noen andre virker ytterst provoserende i det sekulariserte Norge må det vel være Jesu ord til sin disippel Filip: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."

En ytterst rimelig tolkning av disse ordene synes å være at Jesus påstår om seg selv at han er unik og at alle andre religioner i beste fall er avveier eller kanskje blindveier. Jesus påstår noe mer om seg selv enn at han har rett. Han påstår den som vil lære Faderen å kjenne, må gjøre det gjennom ham. Med andre synes det for meg åpenbart at kristendommens eksklusivitet er en kjensgjerningen vi må forholde oss til.

Nå er det åpenbart at enhver tanke om eksklusivitet vanskelig lar seg forene med en postmodernistisk mentalitet som i utgangspunktet fornekter at det finnes noe annet enn perspektiver, og at alle former for kunnskap dypest sett ikke er noe annet enn konstruksjoner skapt for å sikre seg makt.