Krisetid for folkekirken
TRADISJONER: Jeg kan ikke forstå at én generasjon kirkeledere alene har rett til å gjøre så store inngrep i salmetradisjonene, bønnene og gudstjenesteordningene som det er gjort det siste tiåret.
GAMLE SALMER OM IGJEN: – Mennesker med barnetro og kjærlighet til kirka er urolige for retningen Folkekirken tar, advarer tidligere sokneprest Ola Garli. Han tror mange ikke lenger kjenner seg igjen.
Berit Roald / NTB / Privat
Ved innledningen til årets Olavsfest i Trondheim hadde jeg et innlegg i Adresseavisen med overskriften «Det skurrer mellom folk og kirke». Der pekte jeg på den fremmedgjøring som mange føler på når de er til stede ved gudstjenester i Den norske kirke.
Etter de reaksjonene jeg har fått, må jeg dessverre si at situasjonen er mer alvorlig enn jeg først trodde. Noen forteller at deres foreldre har sluttet å gå i kirken, de selv likeså; fordi «det skal vel ikke være sånn at en går tungsinnet fra en gudstjeneste».
Andre skriver til meg at endelig blir dette løftet fram. Atter andre sier at gudstjenestene i deres menighet er blitt en taus foreteelse, og at de er til stede fordi de har oppgaver der.
