KrF ser ut til å ha gitt opp velgere fra folkekirken
VALG 2025: For meg er det vanskelig å forstå hvordan det nye fokuset er egnet å vinne tilbake velgerne partiet har tapt. KrF bør uansett ha in mente at frikirkevelgerne trolig ikke er mange nok til å holde partiet stabilt over sperregrensen.
KIRKE: Det har gjennom historien vært sterke bånd mellom KrF og Den norske kirke ifølge innsenderen. På bildet: Tidligere partileder i KrF, Kjell Magne Bondevik (t.v.), en yngre biskop emeritus Halvor Nordhaug og tidligere biskop Ole Nordhaug (1925 – 2021). Bildet er tatt i 1988.
Vårt Land
Den 17. februar publiserte Vårt Land en kartlegging av hvilke tros- eller livssynsamfunn sentrale maktpersoner i KrF er medlem i og hvilke menigheter de går i. Bildet som tegnes er en KrF-elite preget av frikirkelighet, særlig pinsevenner. Det som ikke omtales i artikkelen er at dette trolig ville sett ganske annerledes ut for ikke alt for lenge siden.
I arbeidet mitt med boken Kristendemokrati (2023) gikk jeg gjennom gamle utgaver av Idé – tidsskrift for kristendemokratisk samfunnsdebatt (1967–2004). En av de tingene som slo meg var at mange av de som skrev for tidsskriftet også var eller ble sentrale skikkelser innenfor Den norske kirke. En mer systematisk kartlegging har statsviterne Tor Bjørklund og Axel Fjeldavli gjort i boken Norske partier og velgere (2023).
Fra et lavkirkelig utgangspunkt til tverrkirkelig bevegelse
